Norsk-Engelsk oversettelse av pålegge

Oversettelse av ordet pålegge fra norsk til engelsk, med synonymer, antonymer, verbbøying, uttale, anagrammer og eksempler på bruk.

pålegge på engelsk

pålegge
jobbverb charge
  anbefaleverb enjoin, order [formal]
  skattverb impose
  straffverb inflict
Synonymer for pålegge
Avledede ord av pålegge
Anagram av pålegge
Fler eksempler
1.Men en kan pålegge arbeidsgiver å sende skriftlig bekreftelse på bruttolønn i de angjeldende måneder, samt trukket skatt, slik at tilbakebetaling kan foretas av kemneren.
2.Willoch og hans statsråder bryter den grense for lønnsvekst som de vil pålegge andre" (5,4 prosent, mot de 5,0 pst. som er Regjeringens ønskemål for vårens tariffoppgjør).
3.Dersom man er bekymret for utlånsveksten, er det meningsløst å pålegge bankene å sette ned utlånsrenten.
4.Det er en voldsom psykisk belastning, og helt urimelig at helseapparatet skal kunne pålegge oss slike oppgaver.
5.Dette er noe helt annet enn å pålegge bedriftens 430 ansatte lønnsstopp i tre år fremover, slik betingelsene er blitt tolket av bedriftsledelsen og fagforeningen, påpeker Industrifondets administrerende direktør, Jan G. Langfeldt, overfor Aftenposten.
6.Jeg tror heller ikke at det fra vår side vil bli aktuelt å pålegge våre kassaoperatører å nekte å slå inn CocaColaprodukter som kundene plukker med seg.
7.Lørenskog kommune mener at Arbeidstilsynet i Lørenskog ikke kan pålegge kommunen å opprette en egen stilling som verneleder, og vi har anket saken inn for Statens Arbeidstilsyn.
8.Men jeg innrømmer at vi kvier oss for å pålegge folk et slikt løft, sier teknisk rådmann Trond BergAndreassen til Aftenposten.
9.Neste gang Libertas kjører annonser med kritikk av politikere som vil pålegge folk flere restriksjoner, bør organisasjonen ta med Rettedal.
10.Regjeringen har ingen planer om å pålegge registreringsplikt til norske myndigheter for norske skip som anløper SydAfrika.
11.Vi kan ikke pålegge medlemsbedriftene å følge de nye vilkårene, men vi vil legge sterkt press på dem for å få dem til å gjøre det.
12.Advokatforeningens vedtekter gir anledning til å pålegge medlemmene å slutte opp om vedtatte aksjoner, opplyser Annæus Schjødt.
13.Andre endringer som blir foreslått er at vilkårene for å kunne pålegge en pressemedarbeider plikt til å oppgi kilde skal skjerpes.
14.Arbeiderpartiet fremmet et forslag der det het at Stortinget skal pålegge Regjeringen å fremme et lovforslag som sikrer at alle skal betale lik egenandel, uansett hvilken lege som oppsøkes.
15.Arbeidstilsynet vil være varsom med å pålegge Legevakten å få flere leger, sier Sjur Ørn.
16.Bakgrunnen er de nedskjæringer som fylkestinget i Akershus sannsynligvis vil pålegge institusjonen i forbindelse med behandlingen av langtidsbudsjettet for fylket.
17.Bakgrunnen for biskop Hilles kommentar er en uttalelse fra riksantikvar Stephan TschudiMadsen, som mener det kan bli nødvendig å pålegge menighetene å betale en egenandel for å hindre at uvurderlige verneverdige gjenstander i norske kirker skal gå tapt for eftertiden.
18.Bakgrunnen for dette var at Handelsdepartementet tidligere iår har hevdet at Kommunaldepartementet ikke hadde hjemmel for å pålegge kontroll efter arbeidsmiljølovens bestemmelser på" Dyvi Beta", som borer for Phillips Petroleum på Ekofiskfeltet, fremgår det av en pressemelding fra OFS.
19.Blant forslagene er at det skal være adgang til å pålegge reder et system for internkontroll for borefartøyer og andre flyttbare innretninger i offshorevirksomhet.
20.Boligformidlingslovens hensikt er å sikre en best mulig utnyttelse av boligmassen og den gir kommunestyrene adgang til å pålegge utleieplikt og å fastsette romnormer.
21.Bondevik svarte at dette tema inngår i faget kristendomskunnskap i 8. klasse, men at det ikke vil være riktig å pålegge skolene å sette dette tema i en særstilling.
22.Britiske videnskapsmenn har påny i en rapport om sur nedbør fremholdt overfor energidepartementet at det ikke på det nåværende tidspunkt kan rettferdiggjøres å pålegge kullfyrte kraftverk å investere i nye, kostbare rensesystemer.
23.Da må Staten enten pålegge mer skatt eller redusere bevilgningene til andre formål.
24.De måtte pålegge seg hemninger og selvcensur.
25.De sentrale myndigheter kan ikke lenger pålegge fylkene og kommunene nye oppgaver uten at det samtidig er sørget for den budsjettmessige dekning.
26.Den andre er å pålegge folket høyere skatter enn foreslått.
27.Den kursnoteringsavtale som må inngås, inneholder også en rekke regler for hvordan selskapet skal informere om den økonomiske stilling og utvikling i selskapet, samt hvordan personer i ledende stillinger og tillitsmenn skal pålegge seg restriksjoner når det gjelder å handle i selskapets aksjer.
28.Den sikreste måte å drepe helsevesenet på ved hjelp av politiske midler, er å la seg presse av enhver gruppe til å pålegge helsevesenet stadig flere veldefinerte oppgaver uten samtidig å anvise økonomisk dekning for oppgavene.
29.Denne har man nemlig lovhjemmel for å pålegge å oppgi hvor mye provisjon som er betalt og hvem som har fått den.
30.Departementet burde pålegge hvert skoledistrikt å arrangere kurs for tilsatt personell, foreslo kursdeltagerne.
Liknende ord

 
 

pålegge som verb
InfinitivGerundioPartisipp
(Å) påleggepåleggendepålagt
Indikativ
1. Presens
jegpålegger
dupålegger
hanpålegger
vipålegger
derepålegger
depålegger
8. Presens perfektum
jeghar pålagt
duhar pålagt
hanhar pålagt
vihar pålagt
derehar pålagt
dehar pålagt
2. Preteritum (Fortid)
jegpåla
dupåla
hanpåla
vipåla
derepåla
depåla
9. Preteritum perfektum (Pluskvamperfektum)
jeghadde pålagt
duhadde pålagt
hanhadde pålagt
vihadde pålagt
derehadde pålagt
dehadde pålagt
4a. Presens futurum
jegvil/skal pålegge
duvil/skal pålegge
hanvil/skal pålegge
vivil/skal pålegge
derevil/skal pålegge
devil/skal pålegge
11a. Preteritum futurum
jegvil/skal ha pålagt
duvil/skal ha pålagt
hanvil/skal ha pålagt
vivil/skal ha pålagt
derevil/skal ha pålagt
devil/skal ha pålagt
Kondisjonalis
5. Presens futurum perfektum (Kondisjonalis I)
jegville/skulle pålegge
duville/skulle pålegge
hanville/skulle pålegge
viville/skulle pålegge
dereville/skulle pålegge
deville/skulle pålegge
12. Preteritum futurum perfektum (Kondisjonalis II)
jegville/skulle ha pålagt
duville/skulle ha pålagt
hanville/skulle ha pålagt
viville/skulle ha pålagt
dereville/skulle ha pålagt
deville/skulle ha pålagt
Imperativ
Bekreftende
dupålegg
viLa oss pålegge
derepålegg
Nektende
duikke pålegg! (pålegg ikke)
dereikke pålegg! (pålegg ikke)
Dine siste søk